Tillegg:Vokabular

Ei liste over begreper brukt i denne ordboka. se også Wiktionary:Vokabular — som skal inneholde termer brukt i internasjonal Wiktionary.

---

D

• dialekt — Språkbruk i et geografisk avgrensa område. Ord eller betydninger er markert som dialekt hvis det er overveiende sannsynlig at de ikke blir forstått utenfor sitt eget område.

E

• eufemisme — Forskjønnende omskriving. Brukt istedenfor et annet ord eller en ordform som kan virke støtende.

F

• formelt — Språkbruk i formelle eller offisielle sammenhenger. Ord eller betydninger er markert som formelle hvis de først og fremst brukes i skrift eller formell tale.
• foreldet — Ord eller betydninger som ikke lenger er i aktiv bruk og som nålevende kan ha problemer med å forstå.

H

• humoristisk — Spøkefull eller ironisk språkbruk. Foreldede ord kan for eksempel brukes i en humoristisk sammenheng. Eks. annamme. Ord og betydninger markeres som humoristiske hvis det er lite sannsynlig at de skal tas bokstavelig.

I

• intransitiv — Dette verbet tar ikke objekt.

J

• juridisk språk — Språkbruk brukt i juridisk litteratur og i rettsvesenet.

N

• nedsettende — Ord eller idiomer som er ment å latterliggjøre eller henge ut personen eller tingen det betegner. Ord er markert som nedsettende hvis det er hevet over tvil at de har en slik hensikt.
• neologisme — Nydannet ord; nyord; nytt ord i språket

O

• overført — Ord som i tillegg til sin opprinnelige betydning brukes i overført eller metaforisk betydning. Betydninger markeres som overført hvis de ikke skal tolkes bokstavelig. Konstruksjoner som påpeker en konkret likhet eller felles egenskap regnes ikke som overførte.

S

• skjellsord — Nedsettende substantiv brukt i utrop. Eks. Din dust.
• slang — Uformell språkbruk innen et avgrensa miljø eller en spesiell gruppe. Ofte ment å være uforståelig for utenforstående.
• simile — En talemåte der en sak sammenlignes med noe annet, på norsk vanligvis med bindeordet som mellom dem.
• sosiolekt — Språk brukt i et avgrensa sosialt lag.

T

• transitiv — Dette verbet må ha objekt.

U

• uformelt — Språkbruk i uformelle eller hverdagslige sammenhenger. Ord eller betydninger er markert som uformelle hvis de sjelden brukes i skrift eller formell tale.

V

• ved utvidelse — Angir at én forklaring av et ord innebærer en utvidelse av bruken av ordet fra sin opprinnelige betydning. Eksempelvis glose, som opprinnelig bare hadde betydningen «ord som trenger forklaring». I dag kan ordet også bety et banneord.