klippe

Norsk rediger

klippe m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

(geografi, geologi) en større vegg laget i stein eller jord, vertikal eller tilnærmet vertikal
Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder.
fjell, fjellgrunn
- Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
  – Matt. 16, 18, Bibelen

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei klippe	klippa	klipper	klippene	(nynorsk)
klippe	klippen	klipper	klippene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

større, vertikal vegg i stein eller jord

fjell — se fjell

klippe (bokmål/riksmål/nynorsk)

dele noe i flere stykker eller gjøre noe kortere, ofte med en saks
Mons, gå og klipp gresset!

Har han klippet i stykker avisen nå igjen, altså?

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

dele noe i stykker eller gjøre kortere