NorskRediger

SubstantivRediger

klippe m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (geografi, geologi) en større vegg laget i stein eller jord, vertikal eller tilnærmet vertikal
    Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder.
  2. fjell, fjellgrunn
    • Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 
      – Matt. 16, 18, Bibelen

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei klippe klippa klipper klippene (nynorsk)
klippe klippen klipper klippene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

VerbRediger

klippe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. dele noe i flere stykker eller gjøre noe kortere, ofte med en saks
    Mons, gå og klipp gresset!
    Har han klippet i stykker avisen nå igjen, altså?

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å klippe klipper klippa har klippa klipp klippende klippes (bokmål)


å klippe klipper klippet har klippet klipp klippende klippes (bokmål/riksmål)


å klippe klipper klipte har klipt klipp klippende klippes (bokmål/riksmål)
å klippe klipper klipte har klipt klipp, klippe klippande klippast (nynorsk)

SynonymerRediger

skjære, dele, slå (graset)

OversettelserRediger