klippe

Norsk

Substantiv

klippe m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (geografi, geologi) en større vegg laget i stein eller jord, vertikal eller tilnærmet vertikal

   Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder.

2. fjell, fjellgrunn
   • Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 
     – Matt. 16, 18, Bibelen

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei klippe	klippa	klipper	klippene	(nynorsk)
klippe	klippen	klipper	klippene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

større, vertikal vegg i stein eller jord

dansk: klint da(da) engelsk: cliff en(en)

tysk: Klippe de(de) f

fjell — se fjell

Verb

klippe (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. dele noe i flere stykker eller gjøre noe kortere, ofte med en saks

   Mons, gå og klipp gresset!

   Har han klippet i stykker avisen nå igjen, altså?

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å klippe	klipper	klippa	har klippa	klipp	klippende	klippes	(bokmål)
å klippe	klipper	klippet	har klippet	klipp	klippende	klippes	(bokmål/riksmål)
å klippe	klipper	klipte	har klipt	klipp	klippende	klippes	(bokmål/riksmål)
å klippe	klipper	klipte	har klipt	klipp, klippe	klippande	klippast	(nynorsk)

Synonymer

skjære, dele, slå (graset)

Oversettelser

dele noe i stykker eller gjøre kortere

engelsk: cut en(en), mow en(en) (klippe ned, f.eks. gress)

tysk: schneiden de(de)