NorskRediger

  Wikipedia på bokmål/riksmål: sag – leksikonoppføring

Wikipedia

SubstantivRediger

 
Tradisjonell sag.

sag m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (verktøy) Et redskap med taggete blad til å skjære i materialer, f.eks. treverk
  2. En bedrift som sager tømmer; sagbruk.

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

UttaleRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei sag saga sager sagene (bokmål/nynorsk)
en sag sagen sager sagene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termerRediger

OversettelserRediger



DanskRediger

SubstantivRediger

sag c

  1. sak



EngelskRediger

VerbRediger

sag (tredje person entall presens sags, presens partisipp sagging, preteritum og perfektum partisipp sagged)

  1. å sige
  2. å sagge («sægge»); ha på seg bukser som trekkes godt ned mot skrittet



TyskRediger

VerbRediger

  1. imperativ, 2. person entall av sagen; å si

UsbekiskRediger

SubstantivRediger

sag

  1. (foreldet, litterært) hund

EtymologiRediger

Fra persisk سگ (sag)

GrammatikkRediger

entall flertall
nominativ sag saglar
genitiv sagning saglarning
dativ sagga saglarga
akkusativ sagni saglarni
lokativ sagda saglarda
ablativ sagdan saglardan

UttaleRediger

IPA: [saɡ]

SynonymerRediger