NorskRediger

VerbRediger

søke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. leite etter.
    Vi søkte etter de druknede.
  2. Vende seg mot eller dra til noko
    Skipet deres bør 'søke havn.
    Gloppen bør søkje mot Sunnfjord.
  3. Skriftleg be om noko.
    Ein kan ikkje berre søkja støtte og gje ut bøker.
  4. gjø vedvarande.

Andre formerRediger

SynonymerRediger

lete

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å søke, søka søker søkte har søkt søk, søke, søka søkande søkast (nynorsk)
å søke søker søkte har søkt søk søkende søkes (bokmål/riksmål)

OmsetjingarRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)