søke
Norsk
redigerVerb
redigersøke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- leite etter.
- Vi søkte etter de druknede.
- Vende seg mot eller dra til noko
- Skipet deres bør 'søke havn.
- Gloppen bør søkje mot Sunnfjord.
- Skriftleg be om noko.
- Ein kan ikkje berre søkja støtte og gje ut bøker.
- gjø vedvarande.
Andre former
redigerEtymologi
redigerUttale
redigerIPA: [sø:`kə]
Synonymer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å søke, søka | søker | søkte | har søkt | søk, søke, søka | søkande | søkast | (nynorsk) |
å søke | søker | søkte | har søkt | søk | søkende | søkes | (bokmål/riksmål) |
Omsetjingar
redigerleite etter
skriftleg be om noko
gjø vedvarande
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Referanser
rediger- «søke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «søke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).