søkje
Norsk
redigerVerb
redigersøkje (nynorsk)
- Oppsøkje, prøve å oppnå
- Eksempelsetning
Grammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å søkje | søker | søkte | har søkt | , søkje | (nynorsk) | ||
å søkja | , søkja | (nynorsk) |
Andre former
rediger- søke (bokmål)