gjø
Norsk
redigerVerb
redigergjø (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å fôre opp ungdyr for å gjøre dem slakteklare
Andre former
rediger- gjøde (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
redigerFra norrønt gǿða (avledning av «god»)
Uttale
redigerIPA: [jø:]
Avledede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å gjø | gjør | gjødde | har gjødd | gjø | gjøende | gjøes | (bokmål/riksmål) |
å gjø | gjør | gjødde | har gjødd | gjø | gjødande | (nynorsk) | |
har gjødt | (nynorsk) |
Oversettelser
redigerfore opp
|
Verb 2
redigergjø (bokmål/riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerIPA: [jø:]
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å gjø | gjør | gjødde | har gjødd | gjø | gjøende | gjøes | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerbjeffe
Referanser
rediger- «gjø» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «gjø» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.