lete
Norsk
redigerVerb
redigerlete (bokmål/riksmål)
- se etter noe, søke
- “Jeg har adlri hørt om den før” sa hoffmannen. “Jeg skal lete etter den, jeg skal finne den” – «Nattergalen», H.C. Andersen
- “Jeg har adlri hørt om den før” sa hoffmannen. “Jeg skal lete etter den, jeg skal finne den”
Andre former
rediger- leite (bokmål/nynorsk)
Etymologi
redigerFra norrønt leita, beslektet med líta («se, skue»).
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (Uregelrett eller regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å lete | leter | leta | har leta | let | letende | letes | (bokmål)
|
å lete | leter | lette | har lett | let | letende | letes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerse etter, søke
Substantiv
redigerlete f (nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei lete | leta | leter | letene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |