ring

Norsk

Adjektiv

ring (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. dårlig, fattig

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
ring	ring	ringt	ringe	ringe	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Substantiv

En ring (1)

ring m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. liten sirkel med hull i midten, laget til å ha på fingeren til pynt eller symbolsk (som smykke); ofte laget av (edle) metaller, eller etterligninger av f.eks. plast
2. generelt om hvilken som helst sirkel med hull i midten

   Kom, så danner vi en ring og leker noe!

3. arena for boksekamp eller brytekamp

   Han svimet rundt i ringen og så ikke engang hvor motstanderen var.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein ring	ringen	ringar	ringane	(nynorsk)
en ring	ringen	ringer	ringene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• boksering
• forlovelsesring
• giftering
• nøkkelring
• pyntering
• ringdans
• ringfinger
• smultring

Oversettelser

• fransk: bague fr(fr) f, anneau fr(fr) m

Verb

ring

1. bøyningsform av ringe

Fransk

Substantiv

ring m (flertall rings)

1. ring, arena for boksekamp