ring

Norsk

ring (bokmål/riksmål/nynorsk)

ring m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

liten sirkel med hull i midten, laget til å ha på fingeren til pynt eller symbolsk (som smykke); ofte laget av (edle) metaller, eller etterligninger av f.eks. plast
generelt om hvilken som helst sirkel med hull i midten
Kom, så danner vi en ring og leker noe!
arena for boksekamp eller brytekamp
Han svimet rundt i ringen og så ikke engang hvor motstanderen var.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein ring	ringen	ringar	ringane	(nynorsk)
en ring	ringen	ringer	ringene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

ring

ring m (flertall rings)

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.