raqib

Usbekisk

Substantiv

raqib

1. motstander, rival, antagonist

Etymologi

Fra persisk رقیب (raqib), fra arabisk رقيب (raqīb)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	raqib	raqiblar
genitiv	raqibning	raqiblarning
dativ	raqibga	raqiblarga
akkusativ	raqibni	raqiblarni
lokativ	raqibda	raqiblarda
ablativ	raqibdan	raqiblardan

Uttale

IPA: [raˈqib]

Se også

• raqiba

Beslektede termer

raqiblik