rival
Norsk rediger
Substantiv rediger
rival m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- én av flere personer, grupper, organisasjoner eller andre som forsøgker å oppnå eller overta det samme
Etymologi rediger
Fra latin rīvālis («person som bruker den samme elven som en annen person»), fra latin rīvus («bekk», «liten elv»).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein rival | rivalen | rivalar | rivalane | (nynorsk) |
en rival | rivalen | rivaler | rivalene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
konkurrent