NorskRediger

SubstantivRediger

kul m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Hevelse eller forhøyning på en ellers jevn overflate.
    kul i panna, komme over kulen (i hoppbakken)

SynonymerRediger

hump, kolle

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kul kulen kular kulane (nynorsk)
en kul kulen kuler kulene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

AdjektivRediger

kul (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Generelt positivt ladet adjektiv. Ingen konkret tyding.
    Kul lue!

Andre formerRediger

  • kuli
  • kulig
  • dritkul

SynonymerRediger

hip, , tøff

EtymologiRediger

Engelsk slanguttrykk cool

Svensk kul, morsom(t).

GrammatikkRediger



DanskRediger

SubstantivRediger

kul n

  1. kull



SvenskRediger

AdjektivRediger

kul

  1. morsom

SynonymerRediger

rolig, skoj, skojig

UsbekiskRediger

SubstantivRediger

kul

  1. aske

EtymologiRediger

Fra urtyrkisk *kül

GrammatikkRediger

entall flertall
nominativ kul kullar
genitiv kulning kullarning
dativ kulga kullarga
akkusativ kulni kullarni
lokativ kulda kullarda
ablativ kuldan kullardan

UttaleRediger

IPA: [kul]

Beslektede termerRediger

kuldon, kulrang

VerbRediger

kul

  1. bøyningsform av kulmoq