kule

Norsk

Substantiv

kule m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (geometri) Geometrisk legeme hvor alle punkter på overflaten er like langt fra et punkt i sentrum av legemet, perfekt sirkellegeme i tredemisjonalt rom.
2. Ammunisjon til skytevåpen, prosjektilen i en patron.

Grammatikk

En kule (1)

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei kule	kula	kuler	kulene	(bokmål/nynorsk)
kule	kulen	kuler	kulene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• sfære (geometri)

Avledede termer

• halvkule

Oversettelser

Geometrisk figur

dansk: kugle da(da) c engelsk: sphere en(en)

fransk: sphère fr(fr) f tysk: Kugel de(de) f

Ammunisjon

dansk: kugle da(da) c engelsk: bullet en(en)

fransk: balle fr(fr) f tysk: Kugel de(de) f

Adjektiv

kule (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av kul
2. bøyningsform av kul