kalla

Norsk

Substantiv

kalla (bokmål/nynorsk)

1. bøyningsform av kall

Verb

kalla (nynorsk)

1. bøyningsform av kalle
2. bøyningsform av kalle
3. bøyningsform av kalle

---

Usbekisk

Substantiv

kalla

1. hode

Etymologi

Fra persisk کله (kalla)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	kalla	kallalar
genitiv	kallaning	kallalarning
dativ	kallaga	kallalarga
akkusativ	kallani	kallalarni
lokativ	kallada	kallalarda
ablativ	kalladan	kallalardan

Uttale

IPA: [kaˈla]

Synonymer

• bosh

Beslektede termer

kallador