kalle

Se også: Kalle

Norsk

Verb

kalle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gi eller bruke et navn på noe(n)
2. rope, be om noens oppmerksomhet, be dem komme

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å kalle, kalla	kallar	kalla	har kalla	kall, kalle, kalla	kallande	kallast	(nynorsk)
å kalle	kaller	kalte	har kalt	kall	kallende	kalles	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

gi/bruke navn

dansk: kalde da(da) engelsk: call en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kalla sv(sv) tysk: nennen de(de)

rope på

dansk: kalde da(da) engelsk: call en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kalla sv(sv) tysk: rufen de(de), herbeirufen de(de)

Referanser

• «kalle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «kalle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).