Substantiv

rediger

jug n (bokmål/riksmål)

  1. Utsagn som ikke er sant; løyn
  2. (kortspill) kortspill der man spiller bort kortene sine, og skal unngå å bli tatt i å lyve eller jukse

Andre former

rediger
  • ljug (bokmål/riksmål)

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

rediger

IPA: [ju:g]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

rediger

(usannhet) løgn, lygn
(kortspill) juks, jugern, ljugern

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
jug juget juger jugene (bokmål/riksmål)
jug juget jug juga (bokmål/riksmål)
eit jug juget jug juga (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger



Engelsk

rediger

Substantiv

rediger

jug (flertall: jugs)

  1. mugge, kanne
  2. kartong



Slovensk

rediger

Substantiv

rediger

jug

  1. sør

Grammatikk

rediger
entall totall flertall
nominativ jug juga jugi
genitiv juga jugov jugov
dativ jugu jugoma jugom
akkusativ jug juga juge
lokativ jugu jugih jugih
instrumentalis jugom jugoma jugi

Uttale

rediger
IPA: [juːk]

Beslektede termer

rediger

jugovzhod, jugozahod, južen