kanne

Norsk

Substantiv

kanne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. beholder med tett kork og integrert håndtak for oppbevaring av væske.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei kanne	kanna	kanner	kannene	(bokmål/nynorsk)
kanne	kannen	kanner	kannene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• mugge

Avledede termer

• bensinkanne
• kaffekanne
• tekanne

Oversettelser

beholder

dansk: kande da(da)

engelsk: can en(en), pot en(en)

Verb

kanne (nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.