hun
- Se også: hûn
NorskRediger
PronomenRediger
hun
GrammatikkRediger
Personlig pronomen tredje person entall hunkjønn | ||||||||||
Nominativ | Akkusativ | Eieform | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall | |||||||
ho | henne | hennar | hennar | hennar | hennar | (nynorsk) | ||||
hun | henne | hennes | hennes | hennes | hennes | (bokmål/riksmål) |
Refleksive pronomen, se seg
Andre formerRediger
SubstantivRediger
hun m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (historisk) (demonym) Person med nomadisk stammekultur av sentralasiatisk opprinnelse.
EtymologiRediger
SynonymerRediger
GrammatikkRediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein hun | hunen | hunar | hunane | (nynorsk) |
en hun | hunen | huner | hunene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
OversettelserRediger
steppeasiat
SubstantivRediger
hun m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Det ytterste bordet skåret av en tømerstokk
EtymologiRediger
SynonymerRediger
SubstantivRediger
hun m (nynorsk)
EtymologiRediger
GrammatikkRediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein hun | hunen | hunar | hunane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |