Se også: hûn

NorskRediger

PronomenRediger

hun

  1. subjektsform av henne; brukt om person av hunkjønn
  2. om dyr av hunkjønn
  3. om ting, særlig fartøy

GrammatikkRediger

Personlig pronomen tredje person entall hunkjønn
Nominativ Akkusativ Eieform
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
ho henne hennar hennar hennar hennar (nynorsk)
hun henne hennes hennes hennes hennes (bokmål/riksmål)

Refleksive pronomen, se seg


Andre formerRediger

  • ho (bokmål/nynorsk)
  • hu (unormert)

SubstantivRediger

hun m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (historisk) (demonym) Person med nomadisk stammekultur av sentralasiatisk opprinnelse.

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

SynonymerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hun hunen hunar hunane (nynorsk)
en hun hunen huner hunene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

SubstantivRediger

hun m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Det ytterste bordet skåret av en tømerstokk

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

SynonymerRediger

SubstantivRediger

hun m (nynorsk)

  1. bjørnunge

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hun hunen hunar hunane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.