bjørnunge
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbjørnunge m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Ung eller nyfødt bjørn.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bjørnunge | bjørnungen | bjørnungar | bjørnungane | (nynorsk) |
bjørnunge | bjørnungen | bjørnunger | bjørnungene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerung bjørn
|