gruse
Norsk
redigerVerb
redigergruse (bokmål/riksmål/nynorsk)
- dekke med grus
- Turveien rundt Sognsvann er ble gruset på nytt for et par år siden.
- vinne overlegent; knuse
- Hun grusa motstanderen.
Uttale
redigerEtymologi
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å gruse | gruser | gruset | har gruset | grus | grusende | gruses | (bokmål/riksmål)
|
å gruse | gruser | grusa | har grusa | grus | grusende | gruses | (bokmål) |
å gruse, grusa | grusar | grusa | har grusa | grus, gruse, grusa | grusande | grusast | (nynorsk) |
å gruse, grusa | gruser | gruste | har grust | grus, gruse, grusa | grusande | grusast | (nynorsk) |
å gruse, grusa | grusar | gruste | har grust | grus, gruse, grusa | grusande | grusast | (nynorsk) |
Oversettelser
redigerlegge grus på et dekke
vinne overlegent