grus

Norsk

Bilvei dekket med grus; en grusvei.

Substantiv

grus m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)

1. små stein, brukes bl.a. til veidekke.

Avledede termer

• grusbane
• grusdekke
• grusvei
• nyregrus

Grammatikk

Bøyning (blandingsform substantiv)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) grus	grusen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
(eit/et) grus	gruset	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelse

småsten

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: gravel en(en) esperanto: gruzo eo(eo) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: gravier fr(fr) m fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: kiezel nl(nl) m, kiezelsteen nl(nl) m, kiezelsteentje nl(nl) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: grus sv(sv) tysk: Kiesel de(de) m, tysk: Kieselstein de(de) m

Verb

grus (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av gruse