vinne

Norsk

Verb

vinne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. oppnå noe, lykkes å komme i mål med noe
   • Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg og så vinner du. 
     – Mahatma Gandhi
2. få en pris og/eller en plassering, i en konkurranse

Etymologi

Fra norrønt vinna («arbeid»).

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å vinne	vinner	vant	har vunnet	vinn	vinnende	vinnes	(bokmål/riksmål)
å vinne	vinn	vann	har vunne	vinn, vinne	vinnande	vinnast	(nynorsk)

Synonymer

• seire

Avledede termer

• overvinne

Oversettelser

Oppnå pris eller plassering

engelsk: win en(en) esperanto: venki eo(eo) finsk: voittaa fi(fi) fransk: gagner fr(fr), vaincre fr(fr) hebraisk: לנצח he(he) interlingua: vincer ia(ia) italiensk: vincere it(it) katalansk: guanyar ca(ca), vèncer ca(ca)

nederlandsk: winnen nl(nl) portugisisk: vencer pt(pt), ganhar pt(pt) rumensk: câştiga ro(ro), învinge ro(ro) spansk: ganar es(es) svensk: vinna sv(sv) tysk: gewinnen de(de) tsjekkisk: vyhrát cs(cs), zvítězit te(te) tyrkisk: kazanmak tr(tr)

Substantiv

vinne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (landbruk) onn

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei vinne	vinna	vinner	vinnene	(bokmål/nynorsk)
vinne	vinnen	vinner	vinnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.