seire

Norsk

Verb

seire (bokmål/riksmål)

1. vinne, oppnå en seier

Andre former

• sigre (nynorsk)

Beslektede termer

• seier

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å seire	seirer	seira	har seira	seir	seirende	seires	(bokmål)
å seire	seirer	seiret	har seiret	seir	seirende	seires	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

vinne

engelsk: win en(en) fransk: vaincre fr(fr)

tysk: siegen de(de)

Substantiv

seire (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av seier