seier
Norsk
redigerSubstantiv
redigerseier m (bokmål), c (riksmål)
- det å vinne noe/seire
- Lad det være, hvad det være vil. Hvad hjælper det, når jeg nu ikke kan komme ifra det. Og du kan tro mig, Rebekka. Det er, som jeg siger. Den sag, som skal vinde frem til varig sejr, – den må bæres af en glad og skyldfri mand. – Rosmersholm, 1886, tredje akt (Rosmer), Henrik Ibsen
- ukrainerne vant en stor seier over franskmennene
- det var en stor seier for meg å slutte å røyke
- Lad det være, hvad det være vil. Hvad hjælper det, når jeg nu ikke kan komme ifra det. Og du kan tro mig, Rebekka. Det er, som jeg siger. Den sag, som skal vinde frem til varig sejr, – den må bæres af en glad og skyldfri mand.
Andre former
rediger- siger (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerBeslektede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
seier | seieren | seiere | seierne | (bokmål/riksmål) |
seier | seieren | seire | seirene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerDet å seire
|
Referanser
rediger- «seier» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «seier» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Verb
redigerseier (nynorsk)
- bøyningsform av seie