NorskRediger

AdjektivRediger

grunn (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. med kort vei fra vannoverflaten til bunnen; lite dyp

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
grunn grunn grunt grunne grunne (bokmål/riksmål/nynorsk)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
grunn grunnere grunnest (bokmål/riksmål)
grunn grunnare grunnast (nynorsk)


AntonymerRediger

OversettelserRediger

SubstantivRediger

grunn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det som ligger under
    1. årsaken, det som fikk noe til å hende
      Det er med god grunn jeg står her i dag.
    2. jordoverflate, fundament
      Huset er bygd på dårlig grunn.
    3. jordeiendom
      Veien går over grannens grunn.
    4. havbunn, se også grunne
      Skuta gikk på grunn.
    5. overflata bak
      Skjoldet hadde tre gylne eikenøtter på blå grunn.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein grunn grunnen grunnar grunnane (nynorsk)
en grunn grunnen grunner grunnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykkRediger

OversettelserRediger

SynonymerRediger

bunn, årsak, tomt, jord

EtymologiRediger

Av norrønt grunnr («grunne i vannet») og grund («mark»)

Beslektede termerRediger

grunnlag, grunne