grunnlag
Norsk
redigerSubstantiv
redigergrunnlag n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- det underste laget av et bygg; det resten av bygget står på
- Vi har støpt grunnlaget, og så kommer veggene på plass neste uke.
- (overført) kunnskap og velutviklede konsepter man kan bygge videre på
- Fysikk skaper grunnlaget for det meste av ny teknologi som utvikles.
- grunn til; som står som begrunnelse for noe
- De fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
grunnlag | grunnlaget | grunnlag | grunnlagene | (bokmål/riksmål) |
grunnlag | grunnlaget | grunnlag | grunnlaga | (bokmål) |
eit grunnlag | grunnlaget | grunnlag | grunnlaga | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerReferanser
rediger- «grunnlag» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «grunnlag» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.