bunn
Norsk rediger
Substantiv rediger
bunn m (bokmål), c (riksmål)
- Nederste del i noe.
Andre former rediger
- botn (bokmål/nynorsk)
Etymologi rediger
Antonymer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en bunn | bunnen | bunner | bunnene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |