bunn
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbunn m (bokmål), c (riksmål)
- Nederste del i noe.
Andre former
rediger- botn (bokmål/nynorsk)
Etymologi
redigerAntonymer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en bunn | bunnen | bunner | bunnene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |