topp

Norsk rediger

topp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

Den øverste delen av noe.
Vi gikk til toppen av åsen.
(klesplagg) Klesplagg brukt på overkroppen, gjerne om lette kvinneklær.
Jeg kjøpte meg tre nye topper i byen i dag.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein topp	toppen	toppar	toppane	(nynorsk)
en topp	toppen	topper	toppene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

øverste del

klesplagg

topp (bokmål/riksmål/nynorsk)