botn
Norsk rediger
Substantiv rediger
botn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- En hulformet depresjon som er slipt ut i fjell av en isbres øverste del; rund, sirkelaktig fordypning.
Etymologi rediger
Uttale rediger
IPA: [bå´t:(ə)n]
Se også rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein botn | botnen | botnar | botnane | (nynorsk) |
en botn | botnen | botner | botnene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
isbredannet depresjon i fjell
Substantiv 2 rediger
botn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- nederste del i noe
Andre former rediger
Etymologi rediger
Uttale rediger
IPA: [bå´t:(ə)n]
Antonymer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein botn | botnen | botnar | botnane | (nynorsk) |
en botn | botnen | botner | botnene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
nederste del av noe — se bunn
Referanser rediger
- «botn» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «botn» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).