forteljing

Norsk

Substantiv

forteljing n (nynorsk)

1. det å fortelje

   Asbjørnsen var flink med forteljing.

2. noko som er fortald, ei munnleg overlevering

   Det var ei spanande forteljing.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei forteljing	forteljinga	forteljingar	forteljingane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Andre former

• fortelling (bokmål)

Omsetjingar

forteljing

engelsk: story en(en)

svensk: saga sv(sv)

Synonymer

historie, eventyr, soge

Etymologi

Frå fortelje + -ing

Relaterte termer

tale