Commons Wikipedia på bokmål: historie og Wikipedia på nynorsk: historie – leksikonoppføringer

NorskRediger

SubstantivRediger

historie m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) Studiet av fortiden, av tidligere tider, hvordan ting var før.
    • Den som glemmer historien må leve den om igjen. 
    • Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse. 
      – Karl Marx
  2. (tellelig) En fortelling, noe man forteller, kan være fantasi, for nytte og/eller fornøyelses skyld.
    • Det er mange år siden, men nettopp derfor er historien verd å høre, før den blir glemt! 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

EtymologiRediger

Fra latin historia, fra gammelgresk ἱστορίᾱ (historia).

Avledede termerRediger

(studie) bibelhistorie
(fortelling) røverhistorie

Beslektede termerRediger

HyponymerRediger

eventyr, saga (2)

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei historie historia Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) historie historien Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei historie historia historier historiene (bokmål/nynorsk)
historie historien historier historiene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

ReferanserRediger