fortelje
Norsk
redigerVerb
redigerfortelje (nynorsk)
- overføre informasjon munnleg
- Eg har noko å fortelje dykk.
- spinne ein episk tråd, byggje ei handlingsrekke
- Kan du ikkje fortelje eit eventyr, bestefar!
Andre former
rediger- fortelle (bokmål/riksmål)
Ordsoge
redigerFrå nedertysk.
Grammatikk
redigerBøyning (uregelrett, med omlyd i preteritum og perfektum) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å fortelje, fortelja | fortel | fortalde | har fortalt | fortel, fortelje, fortelja | forteljande | forteljast | (nynorsk) |
Synonymer
redigerRelaterte termar
redigerOmsetjingar
redigeroverføre informasjon munnleg
byggje ei handlingsrekkje
- Omsetjingane nedanfor bør bli sjekka og satt under riktig tydning (Hjelp)