NorskRediger

AdjektivRediger

flott (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fin, stilig, vakker; med gode estetiske egenskaper
    • Keiserens slott var det flotteste i verden, helt og holdent av fint porselen, så kostbart, men så skjørt at det var farlig å røre det, så man måtte passe seg ordentlig. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
  2. super, utmerket, som er helt etter slik man ønsker det
  3. overdådig, uten å spare på penger eller ressurser

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
flott flott flott flotte flotte (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
flott flottere flottest (bokmål/riksmål)
flott flottare flottast (nynorsk)

OversettelserRediger

AdverbRediger

flott (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bra, på en flott (adjektiv) måte
  2. lukseriøst, på en flott / overdådig måte

OversettelserRediger

InterjeksjonRediger

flott (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. uttrykker at man er positiv til noe
    Kommer du likevel? – Flott!

SynonymerRediger

OversettelserRediger

SvenskRediger

AdjektivRediger

flott

  1. flott

GrammatikkRediger

Bøyning av flott  Positiv Komparativ Superlativ
Attributivt
Ubestemt
entall
Felleskjønn flott flottare  
Intetkjønn flott
Bestemt
entall
Hankjønn flotte flottaste
Alle flotta
Flertall flotta
  Predikativt
Entall Felleskjønn flott flottare flottast
Intetkjønn flott
Flertall flotta
Kan også gradbøyes med mer og mest.
Adverbsavledning flott

AdverbRediger

flott

  1. flott