Se også: Fe

NorskRediger

SubstantivRediger

fe n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (kun i entall; omtaler gruppe) krøtter, samlebetegnelse på kyr, sauer, geiter, høns og andre husdyr
  2. (nedsettende) tosk, idiot

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) fe feet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
fe feet fe feene (bokmål/riksmål)
fe feet fe fea (bokmål)
eit fe feet fe fea (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se ogsåRediger

OversettelserRediger

SubstantivRediger

 
Feer, tegnet som illustrasjon i boken Elves and Fairies

fe m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Magisk vesen, overnaturlig vesen fra folketroen.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fe feen fear feane (nynorsk)
en fe feen feer feene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se ogsåRediger

OversettelserRediger

AlbanskRediger

SubstantivRediger

fe

  1. religion


DanskRediger

SubstantivRediger

fe c

  1. fe (magisk vesen)


GalisiskRediger

SubstantivRediger

fe f (utellelig)

  1. tro


KatalanskRediger

SubstantivRediger

fe f (utellelig)

  1. tro


SpanskRediger

SubstantivRediger

fe f (utellelig)

  1. tro


SvenskRediger

SubstantivRediger

fe c

  1. fe (magisk vesen)