NorskRediger

AdjektivRediger

tro (bokmål/riksmål)

  1. trofast, pålitelig
    En tro tjener
  2. I tråd med, etter
    Tradisjonen tro.

Andre formerRediger

EtymologiRediger

Fra norrønt trúr. Beslektet med tro (substantiv, som oppfatning eller som det å tro) og tro (adjektiv).

AntonymerRediger

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
tro tro tro tro tro (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
tro meir tro mest tro (nynorsk)
tro mer tro mest tro (bokmål/riksmål)

SubstantivRediger

tro m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (tellelig) Livssyn eller religiøs overbevisning; [{trosretning]].
  2. (utellelig) Forestilling, slik man tror det er
    I troen på at det kunne skje en forvandling, gikk jeg med på å ta kontakt igjen.

EtymologiRediger

Fra norrønt trú. Beslektet med trygg og trøst, samt med tro (verb) og tro (adjektiv).

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) tro troa Telles ikke (bokmål/riksmål)
tro troa troer troene (bokmål/riksmål)
(en) tro troen Telles ikke (bokmål/riksmål)
en tro troen troer troene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

AntonymerRediger

Substantiv 2Rediger

tro m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. uthula stokk, avlangt kar eller renne, brukt som
    1. foringstrau for dyr
      Grisen åt av ei tro.
    2. vassrenne
      Det renn vatn i troa.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn (bokmål), uregelrett (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tro troa troer troene (bokmål/riksmål)
en tro troen troer troene (bokmål/riksmål)
ei tro troa trør trørne (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

VerbRediger

tro (bokmål/riksmål)

  1. Være sikker på noe uten å ha noen bevis for det
    Å være kristen innebærer at man tror på og tar imot Jesus som sin frelser.
  2. Regne med noe, anta
    Jeg tror hun er kristen.

EtymologiRediger

Fra norrønt trúa. Beslektet med tro (substantiv, som oppfatning eller som det å tro) og tro (adjektiv).

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tro tror trodde har trodd tro troende troes (bokmål/riksmål)

OversettelserRediger



DanskRediger

AdjektivRediger

  1. tro / tru

EtymologiRediger

Fra norrønt trúr

UttaleRediger

IPA: /tro/, [tˢʁ̥oˀ]

SubstantivRediger

tro c

  1. tro / tru

EtymologiRediger

Fra norrønt trú

UttaleRediger

Som over.

VerbRediger

tro

  1. tro / tru

EtymologiRediger

Fra norrønt trúa

UttaleRediger

Som over.



EsperantoRediger

AdverbRediger

tro

  1. for (mye)

EtymologiRediger

Fra fransk trop



IdoRediger

AdverbRediger

tro

  1. for (mye)



SvenskRediger

SubstantivRediger

tro c

  1. tro / tru

VerbRediger

tro

  1. tro / tru