Norsk rediger

Verb rediger

falle (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Gå fra stående til liggende, eller fra en høyere til lavere, posisjon i en brå bevegelse (på grunn av gravitasjonskrefter).
    Da han sto på ski første gang falt han om og om igjen, men han reiste seg opp igjen og prøvde på nytt.
  2. (om snø) komme som nedbør
    • Folkens jeg kommer med nyheter
      jeg må be om absolutt stillhet
      Ventetida er over
      det kommer til å falle snø i natt
       
      – «Her kommer vinteren», Jokke & Valentinerne
  3. lavere tallverdi.
    Prisene på flybilletter falt proposjonalt med oljeprisen.
  4. Innta ny posisjon; plutselig ha en annen egenskap.
    Bildene faller i det fri når opphavsretten opphører.
  5. (i krig)tapt, bli inntatt av fienden
    Generalen satte inn sin beste armé for å forsvare Shanghai, men etter tre måneders kamp falt byen.
  6. (i krig, om soldater) bli drept
    Han var en av de første som falt da de stormet fiendens leir.
  7. Som kommer naturlig, passer til eller for noe.
    Språk faller lett for henne.
  8. (om person) komme
    falle i unåde hos noen

Etymologi rediger

Fra norrønt falla

Uttale rediger

IPA: [fa`l:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Faste uttrykk rediger

Synonymer rediger

dette, ramle, snuble

Grammatikk rediger

Bøyning (uregelrett bokmål/riksmål; sterk bøyning i nynorsk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å falle faller falt har falt fall fallende falles (bokmål/riksmål)
å falle fell fall har falle fall, falle fallande fallast (nynorsk)

Oversettelser rediger

Referanser rediger