krig

Norsk

Substantiv

krig m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. konflikt som utkjempes med vold, væpnet konflikt, som oftest mellom større grupper.
2. (overført) utkjemping av uenigheter av ulike slag, men ikke nødvendigvis utkjempet med vold og i samme alvorlighetsgrad, særlig i sammensetninger.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein krig	krigen	krigar	krigane	(nynorsk)
en krig	krigen	kriger	krigene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

ufred, feide

Beslektede termer

• krige
• kriger (bokmål), krigar (nynorsk)

Avledede termer

(væpnet konflikt)

• borgerkrig
• frigjøringskrig
• geriljakrig
• hellig krig
• lynkrig
• religionskrig
• skyttergravskrig
• uavhengighetskrig
• utmattelseskrig
• verdenskrig

(overført)

• ordkrig
• priskrig

Oversettelser

konflikt som utkjempes med vold

dansk: krig da(da) c engelsk: war en(en) c finsk: sota fi(fi) fransk: guerre fr(fr) f

italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: krig sv(sv) n tysk: Krieg de(de) m

Verb

krig

1. bøyningsform av krige

Dansk

Substantiv

krig c

1. krig

---

Svensk

Substantiv

krig n

1. krig