konflikt
Norsk rediger
Substantiv rediger
konflikt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi rediger
- Fra latin confligere («støte sammen»)
Grammatikk rediger
Ref: Norsk ordbank
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein konflikt | konflikten | konfliktar | konfliktane | (nynorsk) |
| en konflikt | konflikten | konflikter | konfliktene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
Dansk rediger
Substantiv rediger
konflikt c
Slovensk rediger
Substantiv rediger
konflikt
Grammatikk rediger
| entall | totall | flertall | |
|---|---|---|---|
| nominativ | konflikt | konflikta | konflikti |
| genitiv | konflikta | konfliktov | konfliktov |
| dativ | konfliktu | konfliktoma | konfliktom |
| akkusativ | konflikt | konflikta | konflikte |
| lokativ | konfliktu | konfliktih | konfliktih |
| instrumentalis | konfliktom | konfliktoma | konflikti |
Uttale rediger
- IPA: [kɔnˈfliːkt]