konflikt

Norsk

Substantiv

konflikt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. sammenstøt, uoverensstemmelse
2. strid, krigshandlinger

Etymologi

Fra latin confligere («støte sammen»)

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein konflikt	konflikten	konfliktar	konfliktane	(nynorsk)
en konflikt	konflikten	konflikter	konfliktene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: konflikt da(da) c

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

konflikt c

1. konflikt

---

Slovensk

Substantiv

konflikt

1. konflikt

Grammatikk

	entall	totall	flertall
nominativ	konflikt	konflikta	konflikti
genitiv	konflikta	konfliktov	konfliktov
dativ	konfliktu	konfliktoma	konfliktom
akkusativ	konflikt	konflikta	konflikte
lokativ	konfliktu	konfliktih	konfliktih
instrumentalis	konfliktom	konfliktoma	konflikti

Uttale

IPA: [kɔnˈfliːkt]

Beslektede termer

konflikten