bevegelse

NorskRediger

SubstantivRediger

bevegelse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Fysisk endring av plassering mellom punkter i rom.
    Jeg så en bevegelse i gresset der borte.
  2. En trend eller retning innen forskjellige felter eller sosiale kategorier.
    I Norge har vi hatt flere forskjellige arbeiderbevegelser.

Relaterte termerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bevegelse bevegelsen bevegelsar bevegelsane (nynorsk)
bevegelse bevegelsen bevegelser bevegelsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger