første

Norsk

Tallord

første (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Ordenstall til én/ein.

Etymologi

Fra norrønt fyrst(r).

Uttale

• (Fredrikstad) IPA: [²fœʂːʈə]

Andre former

• fyrste (nynorsk)

Forkortelser

• 1., I (for paver og monarker)

Faste uttrykk

• med det første
• det første, det beste

Oversettelser

ordenstall til én

bretonsk: kentañ br(br) dansk: første da(da) engelsk: first en(en) finsk: ensimmäinen fi(fi) fransk: premier fr(fr) m, première fr(fr) f italiensk: primo it(it)

kinesisk: 第一 zh(zh) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: primer es(es) m, primera es(es) f svensk: första sv(sv), förste sv(sv) tysk: erste de(de)

Adjektiv

første (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som kommer som nummer én i en rekkefølge.

Andre former

• fyrste (nynorsk)

Faste uttrykk

• de første skal bli de siste, egentlig «slik skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt». Fra Det nye testamentet, Matt. 20.16.
• første til mølla

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
første	første	første	første	første	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Se også

• først
• sist, siste

Oversettelser

nr. én i en rekkefølge

engelsk: first en(en) fransk: premier fr(fr)

nederlandsk: eerste nl(nl)

Dansk

Tallord

første

1. første / fyrste