NorskRediger

AdverbRediger

først (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. nærmest opphavet eller utgangspunktet for ei lengre rekke
    1. om tid: tidligst, før alle andre
      Bestemor kom først. Siden kom de andre gjestene.
    2. om tid: ikke før, om en viss tid, i slutten av en periode
      Bestefar kommer først i morgen.
    3. om rom: fremst, foran alle andre
      Tante sto først. Bak henne sto resten av familien.
  2. om hendinger: faktisk, endelig, på det tidspunktet det skjedde
    Da onkel først kom, gjorde han stor lykke.

Andre formerRediger

EtymologiRediger

Av norrønt fyrst, superlativ av før.

SynonymerRediger

AntonymRediger

Se ogsåRediger

Beslektede termerRediger

OversettelserRediger

KonjunksjonRediger

først (nynorsk)

  1. i det øyeblikket, når, på det tidspunktet
    Først du kjem, kan du vel bli.
    Han får gjera det, først du har lovt det.
    Først eg tenkte på deg, så var du her.