fyrst
Norsk
redigerAdverb
redigerfyrst (nynorsk)
- nærast opphavet eller utgangspunktet for ei lengre rekke
- om hendingar: faktisk, endeleg, på det tidspunktet det skjedde
- Da onkel fyrst kom, gjorde han stor lykke.
Andre former
rediger- først (bokmål/riksmål)
Oversettelser
redigerSynonymer
redigerAntonym
redigerEtymologi
redigerAv norrønt fyrst, superlativ av før.
Nærskylde ord
redigerKonjunksjon
redigerfyrst (nynorsk)
- i den augneblinken, når, på det tidspunktet