druse
- Se også: Drüse
Norsk
redigerSubstantiv
redigerdruse m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (mineralogi) samling krystaller på felles underlag, gjerne hulrom i et fjell
- (botanikk) stjerneformet krystall i planters cellesaft
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei druse | drusa | druser | drusene | (bokmål/nynorsk) |
druse | drusen | druser | drusene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
samling krystaller
|
|
krystall i cellesaft
|
|
Substantiv 2
redigerdruse f (nynorsk) , av verbet druse (se nedenfor)
- livlig og drivende kvinne
- en svær og tung skapning (av hunnkjønn)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerei druse - drusa - druser - drusene
Eksempel
rediger- ho er litt av ei druse!
- brått synte det seg ei svær druse framanfor dei
Beslektede termer
redigerdruse (verb)
Verb
redigerdruse (nynorsk) , av verbet drjose/dryse, "drysse".
- å drysse eller hølje (ned)
- dette, falle tungt
- springe vilt, storme fram, styrte eller falle ut
- (slang) støte, slå eller sparke hardt, gjerne i tilknytning til ballspill. (slang)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerå druse - druser - druste - har drust
Eksempel
rediger- blada druser ned på bakken
- han druste hardt i bakken
- ikkje drus fram slik!
- ho druste til ballen
Synonymer
rediger- drive, drjose, falle, hagle, lave, regne, ry, røsse
- deise, dette, falle
- springe, storme (fram), styrte
- støyte, slå, sparke
Etymologi
redigerAv verbet drjose/dryse, "drysse", beslektet med drype og dråpe
Beslektede termer
redigerdrjose (nynorsk), drype (nynorsk), drysse (bokmål), dryppe (bokmål)