NorskRediger

AdjektivRediger

deilig (bokmål/riksmål)

  1. svært behagelig
    • Det var en deilig, deilig dag,
      men tenk nå er den over,
      og alle som er riktig snill`,
      de ligger nå og sover.
       
      – «Aftensang om våren», Nordahl Grieg
  2. (om mat) velsmakende
  3. (om barn) vakker, søt, yndig
  4. (om personer, slang) pen, som man tiltrekkes av
    • Og jeg er dum og deilig, juba, juba
      Øver foran speilet, dum og deilig, juba, juba
      Danser som en snegle, dum og deilig
      Nå går det bra, juba, juba
       
      – «Dum og deilig», Knutsen Og Ludvigsen

EtymologiRediger

Fra nedertysk degelich («dugende»)

SynonymerRediger

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
deilig deilig deilig deilige deilige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
deilig deiligere deiligst (bokmål/riksmål)


OversettelserRediger