deilig
Norsk
redigerAdjektiv
redigerdeilig (bokmål/riksmål)
- svært behagelig
- Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nå er den over,
og alle som er riktig snill`,
de ligger nå og sover.– «Aftensang om våren», Nordahl Grieg
- Det var en deilig, deilig dag,
- (om mat) velsmakende
- (om barn) vakker, søt, yndig
- (om personer, slang) pen, som man tiltrekkes av
- Og jeg er dum og deilig, juba, juba
Øver foran speilet, dum og deilig, juba, juba
Danser som en snegle, dum og deilig
Nå går det bra, juba, juba– «Dum og deilig», Knutsen Og Ludvigsen
- Og jeg er dum og deilig, juba, juba
Etymologi
redigerFra nedertysk degelich («dugende»)
Synonymer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
deilig | deilig | deilig | deilige | deilige | (bokmål/riksmål) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
deilig | deiligere | deiligst | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerbehagelig
om mat