bue
Wikipedia på bokmål/riksmål: bue – leksikonoppføring |
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbue m (bokmål), c (riksmål)
- kurve, sving
- våpen laget av en bøyelig stang av treverk, glassfiber ell.l med en streng spent opp i hver ende; brukt på jakt og i krig
- (arkitektur) bueformet hvelving som spenner over en åpning i en bygning og er båret av pilarer eller søyler
- (musikk) redskap man kan stryke over strengene på et strykeinstrument for å frembringe toner; består av en trestokk med en streng av hestehår utspent mellom endene
Andre former
rediger- boge (bokmål/nynorsk)
Etymologi
redigerFra norrønt bogi. Beslektet med bøye.
Uttale
redigerIPA: [bu:`ə]
Hyponymer
redigerAvledede termer
rediger(våpen) bueskytter
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bue | buen | buer | buene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerkurve
våpen
akritektonisk detalj
redskap til strykeinstrument
Referanser
rediger- «bue» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «bue» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Verb
redigerbue (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerIPA: [bu:`ə]
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å bue, bua | buar | bua | har bua | bu, bue, bua | buande | buast | (nynorsk)
|
å bue | buer | bua | har bua | bu | buende | bues | (bokmål)
|
å bue | buer | buet | har buet | bu | buende | bues | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigeruttrykke misnøye
|
Fransk
redigerUttale
redigerHomonymer
redigerAdjektiv
redigerbue f
- Hunkjønn, entall av bu.