NorskRediger

VerbRediger

rope (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å bruke stemmen høylydt for å bli hørt på lang avstand
    • Jeg kan lenge rope,
      bekken gjør dog ikke stopp [...]
       
      – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å rope, ropa roper ropte har ropt rop, rope, ropa ropande ropast (nynorsk)
å rope roper ropte har ropt rop ropende ropes (bokmål/riksmål)

SynonymerRediger

skrike, gaule, brøle

AntonymRediger

hviske

OversettelserRediger

EngelskRediger

SubstantivRediger

rope (flertall: ropes)

  1. tau, rep, reip