Se også: Tau

NorskRediger

 
(1)
  Wikipedia på bokmål: tau og Wikipedia på nynorsk: tau – leksikonoppføringer

SubstantivRediger

tau n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Fibre tvunnet/flettet sammen til en en sterkere enhet. Ble tidligere laget på en reper-bane. Kan lages av kunstige eller naturlige fibre som hamp. Kan ha en kjerne av annet materiale for eksempel bly, for at tauet skal være tungt (og synke), eller ektrudert plast, for at det skal kunne flyte på vann.

Andre formerRediger

EtymologiRediger

Fra norrønt tog

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tau tauet tau tauene (bokmål/riksmål)
tau tauet tau taua (bokmål)
eit tau tauet tau taua (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

Se ogsåRediger

OversettelserRediger

Substantiv 2Rediger

tau m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Navnet på bokstaven Τ (liten bokstav τ) i det greske, hebraiske og de gamle semittiske alfabetet, den nittende bokstaven i klassisk og moderne gresk, den tjuende i gammelgresk.
  2. (fysikk) Negativt ladet elementærpartikkel; et lepton som er noe tyngre enn et elektron.

Se ogsåRediger

OversettelserRediger



EngelskRediger

SubstantivRediger

tau (utellelig)

  1. tau, gresk bokstav
  2. (fysikk) tau, elementærpartikkel.


SpanskRediger

SubstantivRediger

tau f (flertall taus)

  1. tau, gresk bokstav