brenne
Norsk rediger
Verb rediger
brenne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (intransitivt) være i brann, stå i flammer
- Se hvordan veden brenner.
- (intransitivt) fortæres av ild
- huset brenner, skogen brant ned
- (intransitivt) være eller føles varm (også overført)
- blodet brenner i årene
- Pengene brenner i lommene mine.
- (intransitivt) svi, verke
- halsen brant av tørste
- være ivrig opptatt av noe, sterk forkjemper for noe
- Jeg tror på mennesker som brenner.
Det knitrer dypt i dem en mening.– Kolbein Falkeid, 1973
- Jeg tror på mennesker som brenner.
Etymologi rediger
Av norrønt brenna, med samme betydning
Uttale rediger
IPA: [bre`n:ə]
Faste uttrykk rediger
Synonymer rediger
flamme (opp), blusse, gløde, knitre, ulme
Beslektede termer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (uregelrett, med sammentrekning) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å brenne | brenner | brant | har brent | brenn | brennende | brennes | (bokmål/riksmål) |
å brenne | brenn | brann | har brunne | brenn, brenne | brennande | brennast | (nynorsk) |
Oversettelser rediger
stå i brann
fortæres av ild
være eller føles varm
svi, verke
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Verb 2 rediger
brenne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) la være tent, la brenne
- brenne bål, vi brente lys i går
- (transitivt) tilintetgjøre med ild
- han brente brevet
- De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.– «Aust-Vågøy», Inger Hagerup
- (transitivt) behandle med varme
- brenne kaffe, brente mandler
- (transitivt) skade med varme
- brenne fingrene på kokeplaten
- (transitivt) varme sterkt
- sola brente
- (transitivt) i idrett: ikke score
- brenne et straffespark
Etymologi rediger
Av norrønt brenna, med samme betydning
Uttale rediger
IPA: [bre`n:ə]
Synonymer rediger
flambere, forbrenne, varme, destillere
Beslektede termer rediger
Faste uttrykk rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (uregelrett, med sammentrekning) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å brenne | brenner | brente | har brent | brenn | brennende | brennes | (bokmål/riksmål) |
å brenne | brenner | brende | har brent | brenn, brenne | brennande | brennast | (nynorsk) |
brente | (nynorsk) |
Oversettelser rediger
la brenne
tilintetgjøre med ild
behandle med varme
skade med varme
varme sterkt
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
oversettelser som bør sjekkes
Substantiv rediger
brenne n (bokmål/riksmål)
- (mest litterært) vedbrensel, brensel til et bål
- legge brenne på bålet, hugge trær til brenne
Etymologi rediger
Avledet av det intransitive verbet brenne.
Uttale rediger
IPA: [bre`n:ə]
Synonymer rediger
Beslektede termer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(et) brenne | brennet | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
brensel — se brensel
Substantiv 2 rediger
brenne f (nynorsk)
- avsvidd stykke i skog eller på fjell
- han såg seg om i brenna
- det å brenne inne en fiende
- dei vart offer for brenna
Etymologi rediger
Av det norrøne substantivet brenna, med betydningen brenning av hus, likbrenning på bål og det å brenne mennesker inne.
Uttale rediger
Beslektede termer rediger
brenning, brenne (verb)
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei brenne | brenna | brenner | brennene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser rediger
avsvidd stykke i skog eller på fjellet
|
Referanser rediger
- «brenne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «brenne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).