brenne
Norsk
redigerVerb
redigerbrenne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (intransitivt) være i brann, stå i flammer
- Se hvordan veden brenner.
- (intransitivt) fortæres av ild
- huset brenner, skogen brant ned
- (intransitivt) være eller føles varm (også overført)
- blodet brenner i årene
- Pengene brenner i lommene mine.
- (intransitivt) svi, verke
- halsen brant av tørste
- være ivrig opptatt av noe, sterk forkjemper for noe
- Jeg tror på mennesker som brenner.
Det knitrer dypt i dem en mening.– Kolbein Falkeid, 1973
- Jeg tror på mennesker som brenner.
Etymologi
redigerAv norrønt brenna, med samme betydning
Uttale
redigerIPA: [bre`n:ə]
Faste uttrykk
redigerSynonymer
redigerflamme (opp), blusse, gløde, knitre, ulme
Beslektede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett, med sammentrekning) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å brenne | brenner | brant | har brent | brenn | brennende | brennes | (bokmål/riksmål) |
å brenne | brenn | brann | har brunne | brenn, brenne | brennande | brennast | (nynorsk) |
Oversettelser
redigerstå i brann
fortæres av ild
være eller føles varm
svi, verke
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Verb 2
redigerbrenne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) la være tent, la brenne
- brenne bål, vi brente lys i går
- (transitivt) tilintetgjøre med ild
- han brente brevet
- De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.– «Aust-Vågøy», Inger Hagerup
- (transitivt) behandle med varme
- brenne kaffe, brente mandler
- (transitivt) skade med varme
- brenne fingrene på kokeplaten
- (transitivt) varme sterkt
- sola brente
- (transitivt) i idrett: ikke score
- brenne et straffespark
Etymologi
redigerAv norrønt brenna, med samme betydning
Uttale
redigerIPA: [bre`n:ə]
Synonymer
redigerflambere, forbrenne, varme, destillere
Beslektede termer
redigerFaste uttrykk
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett, med sammentrekning) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å brenne | brenner | brente | har brent | brenn | brennende | brennes | (bokmål/riksmål) |
å brenne | brenner | brende | har brent | brenn, brenne | brennande | brennast | (nynorsk) |
brente | (nynorsk) |
Oversettelser
redigerla brenne
|
tilintetgjøre med ild
|
behandle med varme
|
skade med varme
|
varme sterkt
|
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
oversettelser som bør sjekkes
Substantiv
redigerbrenne n (bokmål/riksmål)
- (mest litterært) vedbrensel, brensel til et bål
- legge brenne på bålet, hugge trær til brenne
Etymologi
redigerAvledet av det intransitive verbet brenne.
Uttale
redigerIPA: [bre`n:ə]
Synonymer
redigerBeslektede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (substantiv intetkjønn uten flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(et) brenne | brennet | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
rediger
brensel — se brensel
Substantiv 2
redigerbrenne f (nynorsk)
- avsvidd stykke i skog eller på fjell
- han såg seg om i brenna
- det å brenne inne en fiende
- dei vart offer for brenna
Etymologi
redigerAv det norrøne substantivet brenna, med betydningen brenning av hus, likbrenning på bål og det å brenne mennesker inne.
Uttale
redigerBeslektede termer
redigerbrenning, brenne (verb)
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei brenne | brenna | brenner | brennene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser
redigeravsvidd stykke i skog eller på fjellet
|
Referanser
rediger- «brenne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «brenne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).