brann
Norsk
rediger
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: brann – leksikonoppføring |
Substantiv
redigerbrann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Ukontrollert forbrenningsprosess som kjennetegnes av varmeavgivelse ledsaget av røyk, flamme eller gløding.
- varme, lidenskap
- mitt hjerte stod i brann
- brenning
- seile gjennom brott og brann
- soppsykdom på planter
- infeksjon; koldbrann, halsbrann
Etymologi
rediger
Uttale
redigerIPA: [bran:]
Avledede termer
rediger- anslagsbrannrør
- bilbrann
- boligbrann
- brannalarm
- brannassuranse
- brannavsnitt
- brannbalkong
- brannberedskap
- brannbil
- brannbombe
- branndetektor
- branndrakt
- branndør
- brannekspert
- brannet
- brannete
- brannetterforsker
- brannetterforskning
- brannfakkel
- brannfare
- brannfarlig
- brannfast
- brannfelle
- brannfolk
- brannforebyggende
- brannforløp
- brannforsikre
- brannforsikring
- brannforsikringspremie
- brannforskrift
- branngate
- branngavl
- branngranat
- branngul
- brannhemmende
- brannherja
- brannherjet
- brannhindrende
- branninspeksjon
- branninspektør
- branninstruks
- brannkasse
- brannkonstabel
- brannkorps
- brannlilje
- brannmann
- brannmannskap
- brannmannsløft
- brannmelder
- brannmester
- brannmur
- brannpolise
- brannraud
- brannrisiko
- brannruin
- brannrød
- brannrør
- brannsalve
- brannsegl
- brannseil
- brannsikker
- brannsikkerhet
- brannsikkerhetsutstyr
- brannsikra
- brannsikret
- brannsikring
- brannsikringstiltak
- brannsikringsutstyr
- brannsirene
- brannsjef
- brannskada
- brannskadd
- brannskade
- brannskadeavdeling
- brannskadefond
- brannskadet
- brannskadetakst
- brannskole
- brannskott
- brannskudd
- brannslange
- brannslokker
- brannslokking
- brannslokkingsapparat
- brannslokkingsutstyr
- brannslokning
- brannslokningsapparat
- brannslukking
- brannslukkingsapparat
- brannslukning
- brannslukningsapparat
- brannsløkking
- brannsløkkingsapparat
- brannsperre
- brannsprøyte
- brannstasjon
- brannsted
- brannstiftelse
- brannstifter
- brannstige
- brannsår
- branntakst
- branntau
- brannteknisk
- branntilløp
- branntjeneste
- branntomt
- brannutrykning
- brannvakt
- brannvarsler
- brannvarsling
- brannvarslingsanlegg
- brannvegg
- brannvern
- brannvernberedskap
- brannvernforskrift
- brannvesen
- brannårsak
- brannøvelse
- brannøving
- bråtebrann
- bybrann
- båtbrann
- dødsbrann
- fergebrann
- ferjebrann
- garasjebrann
- giftbrann
- grasbrann
- gressbrann
- halsbrann
- hotellbrann
- hovedbrann
- hovedbrannstasjon
- husbrann
- husbrannslange
- hyttebrann
- håbrann
- håndbrannslokker
- ildebrann
- industribrann
- isbrann
- katastrofebrann
- kirkebrann
- koldbrann
- loftbrann
- loftsbrann
- lyngbrann
- lungebrann
- millionbrann
- miltbrann
- mordbrann
- mordbrannparagraf
- motbrann
- pipebrann
- præriebrann
- pyromanbrann
- riksdagsbrann
- skaubrann
- skipsbrann
- skogbrann
- skogbrannfare
- skogbrannforsikring
- sotbrann
- storbrann
- søppelbrann
- teltbrann
- verdensbrann
Grammatikk
rediger| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein brann | brannen | brannar | brannane | (nynorsk) |
| en brann | brannen | branner | brannene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
redigerukontrollert forbrenningsprosess]
Referanser
rediger- «brann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «brann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).