NorskRediger

TallordRediger

fire (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. grunntall 4; fjerde tall i tallrekke
    Fire personer er funnet skadd.

Relaterte termerRediger

Se ogsåRediger

OversettelserRediger

VerbRediger

fire (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å senke eller slippe nedover noko som heng i ein stropp.
  2. (overført) å redusere; gi seg; gi etter
    Hvis alle firer litt på kravene, så blir vi kanskje enige.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å fire firer fira har fira fir firende fires (bokmål)
å fire firer firte har firt fir firende fires (bokmål/riksmål)
å fire, fira firar fira har fira fir, fire, fira firande firast (nynorsk)
å fire, fira firer firte har firt fir, fire, fira firande firast (nynorsk)
å fire, fira firar firte har firt fir, fire, fira firande firast (nynorsk)

OversettelserRediger

DanskRediger

TallordRediger

fire

  1. fire

EngelskRediger

SubstantivRediger

fire (tellelig og utellelig; flertall fires)

  1. (utellelig) ild
  2. (tellelig) bål
  3. (tellelig) brann

Avledede termerRediger

VerbRediger

fire (tredje person entall presens fires, presens partisipp firing, preteritum og perfektum partisipp fired)

  1. sette fyr på
  2. varme opp (uten å sette fyr på)
  3. avfyre
  4. (amerikansk) si opp, sparke, avskjedige

SynonymerRediger