bråtebrann
Norsk rediger
Substantiv rediger
bråtebrann m (bokmål), c (riksmål)
- Det å kvitte seg med (relativt tørt) plantemateriale ved å brenne det, enten i oppsamlede hauger eller på et område.
Andre former rediger
- brotebrann (nynorsk)
Se også rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en bråtebrann | bråtebrannen | bråtebranner | bråtebrannene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |